Fattigdom

«De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Joh 12:8

Dette verset er utfordrende. Sier Jesus at det alltid vil være fattige?

Det kan være én tolkning, men det kan også være at han ikke så noen løsning på den utfordringen i sine tilhøreres samtid. 2000 år senere, kan det virke som om den første tolkningen er det rette. Selv med millenniums løftet, er det lite som tyder på at vi klarer å få til en rettferdig fordeling.

Som kristen kjenner jeg at det gudgitte forvalteransvaret inkluderer omsorgen for de fattige og marginaliserte. Derfor er jeg også komfortabel med Frelsesarmeens forståelse av sitt oppdrag.

Men hvordan det skal skje til enhver tid er et vanskelig dilemma. Jeg er ikke i tvil om at den beste jeg kan gjøre er «det» som bidrar til at den fattige kan hjelpe seg selv til å komme ut av sin situasjon, men det er ikke like lett å vite hva «det» er. Hvis ikke også «det» ligger i verset? 

Tenk om Jesus det sier skal tolkes: «Meg har dere ikke alltid, men "jeg i de fattige" er alltid hos dere»? Dersom dette er en riktig tolkning (som stemmer veldig godt med doms-kapittelet i Matteus 25), vil den beste hjelpen jeg kan gi være å behandle den fattige som jeg ville behandlet Jesus: Jesus har jeg inviterte inn i mitt liv slik han inviterer meg inn i sitt. Det er litt av en utfordring.

Dagens ‘manna’:

Det dere har gjort mot en av mine minste har dere gjort mot meg.

.......................................
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes