Gud velsigne Vårherre

Hver gang jeg leser om folkemengden som ropte:

Hosianna
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Joh 12:13

Assosierer det med to følelser:

• Den gode følelsen som Kjell Aukrust har fanget inn i Ludvigs undring over det grenseløse universet som får ham til å utbryte «Gud velsigne Vårherre». 
• Den ubehagelige følelsen jeg fikk da jeg spurte Gud hvorfor vi som hans menighet fikk så få barn. Da førte han meg til fortellingen om David som førte paktens Ark til Jerusalem og ble fylt av glede og danset naken i Herrens nærvær. Kona hans, Mikal, foraktet sin mann på grunn av hans oppførsel, og Gud straffet henne med at hun ble barnløs*. Jeg opplevde at Gud sa: «Jostein, gang på gang har jeg besøkt byene med mitt nærvær, men jeg er blitt foraktet av dem som burde gjenkjent meg!»

For at det skal bli «nye barn» i menigheten er det viktig at det er intimt forhold mellom «brud og brudgom» - det er naturens lov, og det er en åndelig lov. Det blir lite fruktbart når bruden forakter brudgommen.

Dagens ‘manna’:

Jeg må velsigne ham når han kommer til byen

------------------------------
* 2 Sam 6:20-23