torsdag 9. oktober 2014

Når tiden viskes ut

Tid hører med til livets mysterier. Lærebøkene mine i fysikk på den gamle  realfaglinjen på gymnaset het "Rom, Stoff, Tid", og jeg tror at den gåtefulle tiden er en av grunnene til at mange fysikere er åpne for at det fortsatt er uendelig mye som vitenskapen ikke har funnet ut av - og at det sannsynligvis eksisterer virkeligheter som vi i dag i beste fall kun aner konturene av. 

Denne ydmyke erkjennelsen kan være en av grunnene til at Albert Einstein kom med utsagnet som jeg siterte for noen dager siden: «Det intuitive sinn er en hellig gave og det rasjonelle sinn er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som hyller tjeneren og har glemt gaven».

Jeg har ofte opplevd at tiden forsvinner når jeg er Guds nærhet – det er som om tiden viskes ut og evigheten kommer nær. Det forunderlige er at når det skjer, opplever jeg at «resttiden» gir mer enn nok rom for de tingene som uansett skulle vært gjort. Det er noe rart med «tiden» i dagens vers også:

Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
Joh 12:7b
Denne salvingen fant sted seks dager før påske. Med andre ord mange dager før korsfestelsen. At salvingen knyttes til gravleggingen er nok et tegn på at hos den evige Gud viskes tiden ut, og det kommer tydelig fram at Jesus «mentalt» allerede hadde gitt sitt liv. Valget var gjort. «Den tid kommer, ja, den er allerede nå»- aspektet trenger også gjennom i denne lille fortellingen. Derfor er den «Getsemane-kampen» som beskrives hos synoptikerne et tilsynelatende «ikke-tema» for Johannes. Johannes hadde hele tiden fokus på at det var Jesu frie valg å ofre sitt liv – derfor kunne Jesus også salves for sin gravferd mange dager før det skjedde. Hos Gud som alltid "er" og dermed aldri har vært, er det  «allerede nå» som gjelder.

Dagens ‘manna’:
Hos Gud er det «allerede nå» som gjelder!
…………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: