Hushovd må ha visst at å bekjenne en slik ubehagelighet i en bok også vil føre til noen ubehagelige kommentarer, men det er sikkert godt for Thor å bli ferdig med det og komme et skritt videre – selv om det han gjorde (eller lot være å gjøre) ikke er et lovbrudd.
De hadde ikke begått lovbrudd disiplene heller, men det må ha vært ubehagelig for dem – Johannes inkludert - å komme til følgende bekjennelse:
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.At Johannes velger å stille seg selv og sine med-disipler i et lite flatterende lys er med å styrke Bibelens troverdighet. Dette argumentet brukes gjerne av apologetene som et forsvar for den kristne troen. Samtidig er jeg usikker på om selvangivelse og hensynet til fortellingens troverdighet er primære motiver for å ta med dette i denne korte versjonen av inntoget i Jerusalem.
Joh 12:16
Jeg tror at motivet hele tiden er å vise at åndelig innsikt er noe som skjer litt etter litt. Det hører med til alt det som «kommer» men som også «allerede er nå». Det setter alle mennesker i samme bås. Ingen har monopol på åndelig innsikt. Det dreier seg ikke om å tilhøre en religiøs overklasse (presteskapet), en bestemt disippelflokk eller en etnisk gruppe. Den åndelige innsikten dukker opp der man minst venter det. Mellom linjene aner jeg Johannes’ egen selverkjennelse: «Jeg har vært underveis hele livet og er stadig underveis, men det jeg har sett det deler jeg med dere slik at også dere ved troen på ham skal ha evig liv».
Og jeg takker Gud for at du, Johannes, delte din innsikt med oss gjennom et evangelium som hjelper meg et skritt videre.
Dagens ‘manna’:
Jeg trenger alltid å komme et skritt videre...……………………………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar