søndag 9. november 2014

«Eg veit ikkje kva det er» - men eg veit at det er!

Tor Jonssons dikt «Når du er borte» hører med til poesiens klassikere i Norge, og de fleste av oss har vært innom diktet i løpet skoletiden:
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.
I dette første av de to små versene*, favner Tor Jonsson noe viktig. Fysisk nærvær tar bort noe av mystikken. Disse tankene passer også godt inn i den åndelige virkeligheten og i Jesu eget liv. De som observerte Jesus, ble ofte veldig opptatte av hva han gjorde og hvordan han levde. Som for eksempel hvem han var sammen med, hva han spiste og drakk og så videre. Det kan ha forstyrret deres mulighet for å ta imot budskapet. I samtalen med dem som stilte ham gode og kloke spørsmål, avsluttet Jesus samtalen slik:
«Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Joh 12:36
Jeg tror, slik jeg nevnte i går, at Jesus her refererer til det lys av innsikt spørsmål-stillerne har gjennom det de har gitt uttrykk for. Det mangler altså lite på at de kan bli «lysets barn». For Johannes er dette synonymt med «Guds barn» (Joh 1:12) ettersom «Gud er lys» (1 Joh 1:5-7) og Jesus som Guds sønn er «Verdens lys» (Joh 8:12). Men det er interessant at det sannsynligvis også er for dem som var så «nær», at Jesus gikk hen og skjulte seg. Også for spørsmål-stillerne ble mysteriet forstyrret av hans fysiske nærvær. 

Dette tror jeg også er et viktig poeng for Jesu kropp i vår tid: Å finne den rette balansen mellom å samles fysisk til åndelig fellesskap, og fortsatt dele det åndelige fellesskapet når vi ikke er fysisk samlet. Det er et av Guds rikes mysterier. «Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er» - men eg veit at det er!

Dagens ‘manna’:

Eg veit at det er!
-------------------------------------------
* Her er det andre verset av Tor Jonssons dikt:
Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: