Jeg har ved noen anledninger holdt foredrag for lærere om
«pedagogen Jesus». Gjennom bibelhenvisninger har jeg forsøkt å vise hvordan han
bruker pedagogiske prinsipper i sin formidling av eksistensiell kunnskap. I
Johannesevangeliet blir disse metodene veldig synlige – i hvert fall dersom jeg
leser fortellingen med pedagogens briller. Jeg har tidligere gitt mange
eksempler på gjentakelsene som forekommer så hyppig. Det som er viktig, må gjentas
– hvis ikke blir det glemt.
Også innholdet i dagens vers har vært presentert
tidligere:
«Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
I det neste verset forklarer Johannes hva Jesus mener: «Dette
sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide». Temaet var også
framme i samtalen med Nikodemus: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen,
slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha
evig liv.» (Joh 3:14-15).
Det er først når Jesus «blir løftet opp» at han kan dra
alle til seg. Derfor kommer ingen som vil eie evig liv, utenom korset. Uten
korset hadde Jesus bare blitt et godt menneske og forbilde, men det er korset som
er dommen over verdens fyrste.
Det er interessant at dom best kan forklares ved at Gud lar
menneskenes onde gjerninger ramme dem selv. Det gjelder også denne verdens fyrste.
Han trodde han kunne utrydde Jesus ved å ta livet av ham, men den onde
handlingen rammer ham selv. Denne dommen er noe som kommer, men for den troende
er det som kommer også «nå».
Derfor kommer korset alltid til å være
provoserende. Det er symbol på en grenseløs kjærlighet og en dom over alt som
river ned og ødelegger. Chick Yuill skrev for noen år siden en bok om korsets
mysterium med tittelen «A terrible beauty» (En forferdelig skjønnhet) – jeg stusset
over tittelen da jeg kjøpte boka, men du verden så sant.
Dagens ‘manna’:
Korset – en forferdelig skjønnhet
-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar