Hva alt egentlig handler om

I og med at jeg har levd i Johannes-evangeliet i snart 20 måneder, har jeg også hentet mange tanker derfra når jeg har hatt anledning til å forkynne. Og nesten hver gang jeg bruker en tekst derfra, understreker jeg at: «Det handler om liv!». 
Det som ikke angår livet, det som ikke er relevant for livet, det som ikke gir liv eller støtter opp under liv, er helt underordnet. Derfor måtte også Jesu siste offentlige misjonserklæring munne ut på denne måten:

«Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.»
Joh 12:50

For livets skaper og opprettholder må det være slik. For dem som gjenskapes i hans bilde, må det også være slik. Det livet jeg har fått må jeg forvalte på en slik måte at det gir liv – her i tiden og for evigheten. Det er veldig interessant at Jesus kaller «evig liv» for en Fars befaling. I Salme 33 er det en rekke henvisninger til skapelsen, og det var ved Herrens ord at det ble skapt, og så fortsetter det: «Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der.» (Sal 33:9). Jesus er Ordet som ble menneske, og det er når Herrens ord er en befaling at noe blir til. Når Gud Far befaler evig liv, så blir det slik – det står der.

Hele skaperverket sier det samme. Med sin iboende (gudgitte) evne til å produsere og reprodusere er det et levende vitnesbyrd ikke bare om liv og reproduksjon av liv, men også om Guds befaling om evig liv gjennom gjenfødelse. Det handler om liv – evig liv. Gud vil det slik. Derfor er det hans befaling, og Sønnen måtte gjøre det mulig. Han visste det og han gjorde det.

Dagens ‘manna’:

Det handler om liv, evig liv!

……………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes