Konsekvenser

Det er som en konsekvens av at jeg i går skrev at jeg i dag ville skrive om konsekvenser at jeg i dag skriver om konsekvenser. Et løfte eller ord må få konsekvenser – hvis ikke blir det bare meningsløs lyd (eller «bare drønnende malm eller en klingende bjelle» for å si det som Paulus ville sagt det).

Johannes oppdaget at hva et menneske gjør med «ordet» er helt avgjørende for frelse. Dersom jeg ikke tar konsekvensen av det jeg hører, får jeg heller ikke del i innholdet. Dermed endres forståelsen av dom og hvem som dømmer fullstendig:

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.Joh 12:48

Som med alle de andre leddene i den siste offentlige* misjonserklæringen Jesus gjorde har også dommen vært omtalt flere ganger tidligere i evangeliet. Det som er interessant er at han i denne oppsummeringen bruker begrepet «den siste dag», mens han tidligere blant annet sa: «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» (Joh 3:18). Dommen er ikke noe jeg skyver foran meg til «den siste dag», men hva jeg gjør med ordet i dag. Den store forskjellen er at «den siste dag» er den siste. Derfor er det interessant (og viktig) at Johannesevangeliet som er så gjennomsyret av «her og nå!» også inkluderer endetidsperspektivet i Jesu siste offentlige misjonserklæring.

 
Dagens ‘manna’:

Hva gjør jeg med ordet i dag?

………………………………
* I Johannesevangeliet er de neste fire kapitlene viet fellesskap med, og undervisning av, disiplene
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes