Av en eller annen grunn fant den kraftige karen i 50 åra og jeg tonen. Etter hvert ble han med inn og sa til stamkundene at de måtte støtte Frelsesarmeen, og slik ble jeg kjent med noen av kundene også. Etter hvert ville de gjerne spandere noe å drikke – og det var i hvert fall juice å få uten alkohol.
Jeg pleide gjerne å ta Børs Cafe til slutt på lørdagene. En lørdag hadde jeg solgt ut alle bladene. Da jeg passerte Børs Cafe kjente jeg plutselig en kraftig hånd ta et tak i nakken på meg og snu meg rundt. «Har du tenkt å svikte oss i dag?» spurte utkasteren. Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke hadde flere blad igjen, men fikk beskjed om å gå inn like vel. Utkasteren hadde forstått at praten var minst like viktig som bladet – kanskje viktigere. I ettertid har jeg tenkt at kanskje jeg kom med en form for fred, og at det var utkasterens motiv for å kaste meg inn.
Jeg tror at det er utkasterens motiv i dagens vers også:
Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.Jesus forsto at fred var umulig uten at verdens fyrste ble kastet ut. Igjen er det spennende hvilken tid verbet står i. Det er futurum – altså framtid, men det knyttes sammen med tidsadverbet «nå». Med andre ord er det «rett rundt hjørnet». Med andre ord skjer det på korset. Men «nå» er knyttet til den som tror, mens det endelige er knyttet til det eskatologiske perspektivet. I tro bestemmer jeg over «nå» i mitt liv. Derfor kan jeg stenge ute verdens fyrste i Jesu navn og leve i fred og harmoni med meg selv.
Joh 12:31
Kanskje utkasteren på Børs Cafe hadde oppdaget en medhjelper i en 20 år gammel løytnant med en stor Krigsropsveske når han skulle sørge for fred på puben? Jeg håper han fikk med seg noe som gjør at han nå kan hvile i fred.
Dagens ‘manna’:
Jeg skal spre fred - Guds fred!----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar