Ventetid

Sist fredagskveld, med «salme-maraton» i bakgrunnen, lekte jeg meg med å fornorske diktet «Adventstid» av Johannes Møllehave*. Hans frodige språk og spesielle bildebruk er en kjempeutfordring og gjør seg utvilsomt best på originalspråket - om du ikke kjenner hans dikt og fortellinger anbefales de herved. Adventsdiktet er spekket med ventesituasjoner fra svangerskap og barndom og ender ut i en konklusjon om at det er en glede å vente når det er gleden vi venter på. Kanskje jeg leser det på gudstjenesten i Flekkefjord i dag?

Det ligger et sterkt element av venting i dagens vers fra fotvaskingen også:

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
Joh 13:7

Møllehaves dikt forteller noe om at livets mange ventetider lærer oss tålmodighet. Det samme skjer når jeg gir slipp på å forstå det Jesus har gjort og det Den hellige ånd gjør, og lærer å hvile i mysteriet. Resultat av en slik ventetid blir frukt av Ånden – som inkluderer både tålmodighet og glede. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Dagens ‘manna’

Troens «siden» betyr glede!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

* Adventstid (på norsk) etter Johannes Møllehave

Nå er det ventetid – og du må vente
Og det første lys skal tennes i din krans
Du drømmer: Tenk om alle lys var tente
Og det var tid for juletreets dans.

Du er ung - det kribler vilt i blodet
Det er så dumt med venting over tid
Men husk: Din mor holdt roen i sitt hode
Da hun gikk rundt med deg og var gravid.

Hun satt hos legen, og hun måtte vente
Ni lange, lange måneder skulle gå,
Så ventet far og mor, og de var spente!
Tro om også du var verd å vente på?

Du ventet og gråt – du ville ikke tie
Du ventet at alt skulle skje så fort
Du ventet fra mammas bryst få die
Og at noen skulle skifte din bleie med lort

Og du har nok ventet mange ganger
På iskaldt vann hver gang du var tørst
Og du har ventet på «natta-sanger»:
Kom og syng – før søvnen kommer først!

Og du har ventet på at det ble sommer
Og ventet en Tann-fe med lengtende «sukk»
Og ventet den dumme filmen som kommer
Og ventet neste ukes «Donald Duck»

Og alltid var det samme vente-tema:
«Nå må du vente – det er ingen sak!»
Og du har ventet på ditt første skjema
Og ventet på at det ble fødselsdag.

I vintermørket føles kuldegyset,
I gamle dager ventet man så spent:
At man ved juletid fikk glimt av lyset
Og så ble håp og glede atter tent.

De danset sol-dans i en munter kjede
Og de fikk varme etter vinterens gys.
De danset rundt med samme gode glede
Slik vi nå danser rundt julelys.

Vi venter på lyset Vårherre tente
Som gjeterne og hele verden så
Og det er alltid en glede å vente
Når det er gleden selv vi venter på.

Og midt i kulden, ventetiden, smerten
Ble lyset tent for oss i Betlehem
Og Gud ble født da lyset kom til verden
Som barn blir født i alle verdens hjem.