Et blikk og et nikk

Det er utrolig hvor godt det kan være å få et «nikk» fra en person jeg stoler på når jeg er i en situasjon hvor jeg kjenner meg litt usikker. Som korpsleder (pastor) har Gud velsignet meg med personer som ikke er «nikkere» i negativ forstand – det vil si sånne som nikker uansett hva jeg sier eller gjør, men mennesker som har sett det som sin oppgave å oppmuntre meg. Det har vært uendelig godt å ha en slik i forsamlingen når jeg stiller meg fram med Guds ord. En som med et blikk eller et nikk bekrefter: «Jeg står sammen med deg!»

Jeg er sikker på at blikket til Johannes søkte blikket til ham han stolte på fordi han hadde noe viktig spørre om, men han var usikker på om han våget å stille Jesus akkurat det spørsmålet? Han fant blikket han søkte og fikk nikket:

Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
Joh 13:24

Jeg liker tanken på at det sannsynligvis var den eldste som nikket til yngste. Barna og de unge trenger oppmuntring for å kunne stille de vanskelige spørsmålene som handler om troen og konsekvensene av troen. De trenger åndelige foreldre som «nikker» på de rette stedene og som er rause og varme i blikket når det er noe som må justeres. Et nikk fra Peter var akkurat det Johannes trengte.

Dagens ‘manna’:

Et «nikk» kan være akkurat det en jeg treffer i dag trenger!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes