Et fellesskap preget av Guds fred?

Det må ha vært noe helt unikt med den brokete forsamlingen disipler som omga Jesus. Det var mye av de åndelige sannhetene de ikke forsto før etter at Jesus døde og sto opp igjen, men de må likevel ha forstått noe om lojalitet og tillit til hverandre. For da Jesus sa rett ut at en av dem kom til å forråde ham, kom det som en stor overraskelse på dem:

Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
Joh 13:22

Det var med andre ord ingen av de elleve som umiddelbart pekte på Judas. De levde uten at mistenksomhetens ånd fikk prege fellesskapet. Nå vil noen sikkert hevde at det er klokt å være på vakt slik at «judasene» i flokken blir avslørt, men det er fryktelig dersom mistenksomhet skal prege et fellesskap. Da er det nesten bedre å få de negative overraskelsene, enn å leve i en stadig vaktsomhet til og med overfor den innerste kjernen av dem som bekjenner seg til troen.

Det kan av og til være nyttig å finne ut hva slags ånd som har sterk innflytelse over et område. Da Magna og jeg kom til Moldova tok det oss litt tid før vi identifiserte at en av de sterkeste innflytelsene var mistenksomhetens ånd. Den snek seg inn over alt i samfunnet – også i de kristne forsamlingene. Vi ble nesten skremt da vi oppdaget at den også begynte å prege oss, og vi måtte begynne å be om at Guds fred, som overgår all forstand, måtte bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus*. Dersom våre tanker og hjerter blir preget av Guds fred i Kristus Jesus, tror jeg at han også gir visdom til å takle eventuelle forædere som måtte dukke opp. Derfor blir jeg velsignet av å lese at disiplene ikke skjønte hvem Jesus mente.

Dagens 'manna':

Guds fred overgår all forstand

----------------------------------------------------
* Fil 4:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes