«Fins det noe vakrere?»

I går formiddag var jeg ute på en løpetur og etter å ha passert en marina, åpnet Ryfylkelandskapet seg i strålende morgensol over en rolig Gandsfjord. En annen løper hadde stoppet noen meter foran meg, og da jeg passerte i rolig fart kommenterte jeg: 

 - «Fins det noe vakrere?»
 
Responsen kom kontant:
 - «Skojar du? Det är ju helt underbart!» 

Vi smilte til hverandre og ønsket hverandre en fantastisk dag! 

Mens jeg nøt det skjønne været, landskapet og turen videre, tenkte jeg på om det faktisk var det vakreste jeg kunne tenke meg, og måtte konkludere med et klart «Nei».

Han som står bak alt dette er vakrere, og da er uttrykket for hans nærvær på jorden i dag vakrere enn jorden selv. Og han er veldig tydelig på hva som er det sterkeste uttrykket for hans nærvær:

Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
Joh 13:14-15

Når etterfølgerne følger forbildet og tjener slik han tjente slik at han blir synlig i verden, er det det vakreste som fins. Jeg vet ikke om jeg møter den unge svensken igjen, men om det skjer, vil jeg stoppe opp og si: «Er det ikke fantastisk at en kosmisk eksplosjon kan få til noe så flott!» 
Det kunne jo blitt en viktig samtale av noe sånt. For det fins noe vakrere: Skaperen selv og hans nærvær i verden. For noen kan julegryta være en ørliten påminnelse om det - og jeg ber om at den må gi mulighet for mye av Guds nærvær, men det er det forvalterne av oppdraget som må sørge for ved at de vet hvem de er. 

Dagens ‘manna’:

I dag vil jeg se Guds vakre nærvær i verden!*

--------------------------------------------
* Og idag er verden Mandal!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Se også: I de levendes land