Mennesker som er bevisste sin identitet, er trygge mennesker det er godt å være sammen med. I hvert fall så lenge bevisstheten er rotfestet i en normal virkelighetsforståelse og en frisk psyke.
Jesus var bevisst på hvem han var:
Dersom jeg har en utydelig identitet, vil måten jeg lever på bli utydelig. Jeg har mange flotte kristne søsken som gjennom måten de lever på viser at de vet hvem de er. Men i flokken som kaller seg kristne, er det også mye utydelighet som får meg til å undres: Vet de ikke hvem de er - eller vet de ikke hvem Jesus er?
Da jeg i tenårene skulle ut på byen på et eller annet arrangement, fikk jeg aldri formanende ord fra pappa - kun en enkel påminnelse: «Husk hvem du er!». Den har gått i arv til neste generasjon. Det er ligger ingen trussel i påminnelsen – for egentlig er vel «den jeg er» et resultat av hva jeg ønsker å være? Og i Kristus gjøres det mulig!
PS Dagens lille milepel:
Dette er innlegg # 2000 på denne bloggen med daglig 'manna':
Dersom jeg hadde skrevet et innlegg per år – ville første innlegg blitt skrevet mens Jesus var i slutten av tenårene.
Med et innlegg per måned vil første innlegg blitt skrevet mens William Booth jobbet med kallet sitt i slutten av tenårene i 1848 – altså året før han kom til London. Det hadde i grunnen vært spennende å starte på begge tidspunktene…men det var dessverre ikke mulig.
Med et innlegg per uke ville første innlegg blitt skrevet temmelig samtidig med at jeg selv var i slutten av tenårene og ble utnevnt til offiser i mai 1976 – og når alt kommer til alt kunne jeg ikke ønske meg et mer spennende og rikt liv.... «Jeg vet hvem jeg er!»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Jesus var bevisst på hvem han var:
Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.Joh 13:13Kanskje det er nettopp gjennom bevisstheten om sin identitet at Jesus blir et forbilde både for kristne, muslimer og humanister? Denne tydelige identiteten fikk store praktiske konsekvenser for hvordan han levde. Han var «hel» i sin ferd!
Dersom jeg har en utydelig identitet, vil måten jeg lever på bli utydelig. Jeg har mange flotte kristne søsken som gjennom måten de lever på viser at de vet hvem de er. Men i flokken som kaller seg kristne, er det også mye utydelighet som får meg til å undres: Vet de ikke hvem de er - eller vet de ikke hvem Jesus er?
Da jeg i tenårene skulle ut på byen på et eller annet arrangement, fikk jeg aldri formanende ord fra pappa - kun en enkel påminnelse: «Husk hvem du er!». Den har gått i arv til neste generasjon. Det er ligger ingen trussel i påminnelsen – for egentlig er vel «den jeg er» et resultat av hva jeg ønsker å være? Og i Kristus gjøres det mulig!
Dagens ‘manna’:
«Husk hvem du er!»--------------------------------
PS Dagens lille milepel:
Dette er innlegg # 2000 på denne bloggen med daglig 'manna':
Dersom jeg hadde skrevet et innlegg per år – ville første innlegg blitt skrevet mens Jesus var i slutten av tenårene.
Med et innlegg per måned vil første innlegg blitt skrevet mens William Booth jobbet med kallet sitt i slutten av tenårene i 1848 – altså året før han kom til London. Det hadde i grunnen vært spennende å starte på begge tidspunktene…men det var dessverre ikke mulig.
Med et innlegg per uke ville første innlegg blitt skrevet temmelig samtidig med at jeg selv var i slutten av tenårene og ble utnevnt til offiser i mai 1976 – og når alt kommer til alt kunne jeg ikke ønske meg et mer spennende og rikt liv.... «Jeg vet hvem jeg er!»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar