Da vi reiste fra Chisinau til St. Petersburg med tog sammen med en stor gruppe offiserer fra Moldova i slutten av august samme år, måtte vi krysse grensene både til Ukraina, Hviterussland og Russland. Ved den Ukrainske grensen kom en høytstående toll-offiser inn. Jeg hørte han spurte noen av offiserskollegene våre hvem som var sjefen, og at han ble dirigert til vår kupé. Da han skjønte at jeg var sjefen spurte han: «Fører dere litteratur?» Jeg visste at det var bøker eller blader med mer enn fem av hvert eksemplarer han var ute etter, og svarte som sant var: «Nei!»
«Hva er den boka der da?» spurte han og pekte på boka på hylla over køya mi. «Min private lektyre» svarte jeg. «Få se!» sa han. Jeg tok ned boka og ga den til ham. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da jeg så det måpende fjeset på toll-offiseren da han stod med den kjempestore biografien til Stalin i hendene. Han ble helt satt ut og fikk stotret fram: «Og den andre boka der da?». «Det er Bibelen min». - «Det var da enda godt!» svarte han og rakte meg biografien og forsvant.
Men også i Bibelen undret disiplene seg over hvem den mannen var som kunne forråde Jesus, og det var Johannes som hadde fått i oppgave å stille spørsmålet:
Han lente seg da mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»Tanken på at en av dem skulle kunne være en forræder var absurd, hvem i all verden kunne finne på noe sånn? Men en av deres egne skulle altså bli årsak til mye smerte.
Joh 13:25
Siste ledd i Jabes bønn ser slik ut King James’ oversettelse: «og hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte!»*. Det ligger mye selvinnsikt og erfaring i en slik bønn. Muligheten for å kunne forårsake både ondt og godt, ligger der for alle. Det er mitt valg hva jeg gjør med det, og jeg velger å invitere Herren inn i min kamp mot det onde uavhengig av hvem eller hva som er kilden.
Dagens ‘manna’:
Herre, gjør det slik at jeg ikke blir årsak til smerte!…………………………………
* 1 Krøn 4:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar