fredag 12. desember 2014

Inn med teskje

«Det tar fra tre til fem år å bygge eller endre en kultur i en menighet» hevdet Martin Cave på en konferanse for en drøy måned siden. 
Jeg tror han har rett. Yonggi Cho var inne på noe av det samme noen tiår tidligere. Han hevdet at en menighet bare kan ta imot fire sannheter per år. Det betyr at de viktige sannhetene må inn med teskje.

Selv om Johannes-evangeliet har en direkte og «kjapp» stil, er Johannes så bevisst på hva han vil formidle at han mater oss med teskjeer uten at det går ut over flyten. 

Han gjør det ved å velge fortellingene som understreker det som jeg tror Johannes oppfattet som det mest sentrale i evangeliet og etterfølgelsen:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»Joh 13:20
Dersom Guds ord er sant, må også dette mysteriet være sant. Gang på gang blir det slått fast at Jesus er herre – og at han er den som sender ut. En kristen er derfor en tjener og en utsending. Da forundrer det meg at det er så vanskelig for mange å synge «Vi er Jesus i vår tid!». Det er en logisk konsekvens av Jesu egen undervisning. 

På engelsk blir religiøse ledere kalt for «Ministers of religion». Tittelen gir meg frysninger. For kristendom er ikke religion, men vi kristne har gjort den til det gjennom å organisere oss bort fra hva det egentlig handler om. Det allmenne presteskapet må gjenoppdages. Det kan kun skje ved at jeg som en kristen forstår at det handler om liv og formidling av liv, og dermed akseptere at jeg er en tjener og en utsending. Da representerer jeg ikke meg selv, jeg representerer heller ikke primært Frelsesarmeen, jeg representerer ham som har sendt meg. For meg er det den daglige teskjeen med åndelig sannhet.

Dagens ‘manna’:

Den som tar imot meg tar imot ham som har sendt meg!
------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: