Ved bordet er alle «likeverdige»

Jovisst finnes det «rangordninger» og «etikette» knyttet til en bordsetting. I en liknelse advarte Jesus mot å «sette seg selv høyere enn andre» og brukte nettopp bordsettingen til å illustrere det*. 

Når jeg er gjest i et bryllup, tar jeg ikke en plass nær brudeparet som er forbeholdt familien, men jeg er gjest og gleder meg sammen med de glade. Når det serveres, får alle den samme maten. Det gjøres ikke forskjell. Alle er på samme plan - likeverdige. Det er derfor måltidsfellesskapet er så unikt.

Det er interessant hva som skjer når Jesus er ferdig med å vaske disiplenes føtter:

Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen.
Joh 13:12a

Etter utført oppdrag tar Jesus på seg kappen igjen og så er han tilbake på plass. Jeg har allerede annonsert at «kappen» er viktig i Johannes-fortellingen og at jeg vil vente med det virkelige dypdykket til selve korsfestelsen. 

Men det at Johannes her første nevner at han tar den av før han gjør en typisk tjenende handling – som handler om ha del i ham, og nå skriver at han tar den på igjen før han tar plass ved bordet, er veldig viktig. Det peker tydelig fram mot det å «avkle seg» livet for å utføre handlingen som gjør at alle kan få del i ham – for deretter å reise seg, «ikle» seg livet på nytt og dele «bordfellesskap» med sine etterfølgere. 

Han inviterer fortsatt til bordfellesskap**, og dem som tar imot innbydelsen, gjør han verdige til å sitte ved bordet - «likeverdige».

Dagens ‘manna’:

De verdige er likeverdige

---------------------------------------------
* Luk 14:7-11
** Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. (Åp 3:20)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes