Fra nå av

Jeg kalte øyeblikket da Jesus visste at hans time var kommet (Joh 13:1) for et paradigmeskifte. Kanskje han var den den eneste som oppdaget det akkurat da, men etter hvert skulle det påvirke hele verden. I dag vil til og med den mest hardbarka gudsfornekter være enig i at det er få hendelser som har påvirket verden mer enn Jesus-hendelsen. 

Dersom jeg leser dagens vers uten forhistorien kan det virke som om Jesus selv trodde at også disiplene hadde grepet noe av mysteriet etter at han åpenbart seg som veien, sannheten og livet som gjør det mulig for å komme til Far:

«Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
Joh 14:7

«Fra nå av» kan tyde på at Jesus antok at disiplene nå endelig hadde tatt til seg og sett enheten mellom Far og Sønn. Men jeg tror Jesus allerede er i påskens «nå». Som allerede nevnt lever han i bevisstheten om hans time er kommet. Han vet at det som skal skje gjennom død og oppstandelse vil forsterke disiplenes visshet om enheten mellom Far og Sønn. Nå åpner han for spørsmål og innspill. Og de lar ikke vente på seg. 

Men for meg er det alltid noe frigjørende med evangeliets «fra nå av!» - enten han møter meg etter et nederlag slik han møtte kvinnen som fikk beskjeden: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8:11), eller han har vist meg en åndelig sannhet som han vil jeg skal leve i «fra nå av!». Evangeliets gode nyhet er at så lenge nådetiden varer kan hvert eneste øyeblikk bli et «fra nå av!».

Dagens ‘manna’:

Det er mye trøst i hilsenen «fra nå av!»

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes