Da Jesus hadde uttalt at verden ikke skulle se ham, men at han skulle åpenbare seg for dem som elsket ham ved å gjøre hans vilje, kommer nok en disippel på banen med et veldig godt spørsmål:
Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?»Spørsmålet er veldig logisk, og jeg leser også en trosbekjennelse inn i spørsmålet. «Hvorfor skal du åpenbare deg for oss, vi tror jo allerede på deg, hvorfor vil du ikke heller åpenbare deg for verden?»
Joh 14:22
Jeg skal komme tilbake til Jesu svar, for det konkluderer med at vi som tror fortsatt har mye å lære og bli minnet om. Og jeg tror at det vi trenger å lære og bli minnet om stadig vekk, er det Jesus sa litt tidligere i kapittelet. «Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far» (Joh 14:12). Jesus skal ikke åpenbare seg for verden – men hans disipler skal gjøre det. Igjen er jeg tilbake til den helt grunnleggende sannheten: «Dere er i meg, og jeg er i dere» (Joh 14:20).
Så derfor, kjære Judas - Jakobs sønn, må Jesus fortsette å åpenbare seg for oss som tror, slik at vi griper mer og mer av dette mysteriet. Vi trenger åpenbaring for at «Den dagen»* skal blir «hver dag».
Dagens ‘manna’:
Jeg trenger vedvarende åpenbaring--------------------------------------------
* Jfr «Hvilken dag er det i dag?».
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar