lørdag 17. januar 2015

Mantra?


«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er tenkt at skal utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn, slik jeg også stanset for i gårsdagens refleksjon:

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Joh 14:14
Det er veldig tydelig på de første kristne at de hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (Matt 18:20). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (Apg 3:16). De døpte i Jesu navn (Apg 2:38), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (Apg 4:12).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (Apg 19:13-16).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort, for det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg fred at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt.

Dagens ‘manna’:

Jesus – navnet over alle navn!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: