Resultat av kjærlighet

Det som ikke er drevet av kjærlighet til Gud og mennesker, vil fort bli gjennomskuet. Det er kjærlighet som gir troverdighet og gjør troen smittsom. Men i tillegg til å elske Gud og mennesker, må kjærligheten ha en konkret forankring:

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.»Joh 14:23

Dersom jeg påstår at jeg elsker Jesus, vil det vise seg ved at jeg holder fast på hans ord. Det er en naturlig konsekvens av ekte kjærlighet.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av hage og hagestell, men fordi jeg elsker kona mi, Magna, har synet på hage endret seg. Hun elsker hagestell, og uten at jeg har måttet «ta meg i nakken», har interessen for det hun holder på med hver gang vi har ferie, økt jevnt og trutt. Egentlig er det logisk at jeg blir mer og mer glad i det hun er glad i.

Slik er det med Gudsrelasjonen også. Gud elsker sitt ord og når jeg elsker ham, vil jeg også bli glad i hans ord. Og når jeg holder fast på hans ord skjer mysteriet: Far og Sønn kommer og bor hos meg. Bokstavelig står det at de vil komme å lage sitt «kloster» hos meg. Johannes bruker her det samme ordet han brukte for «rom» i verset «i min Fars hus er det mange rom»*. Når han får et kloster, et rom, i hver eneste som tror, er det klart at det blir veldig mange rom i Fars husholdning. 

Hver for seg utgjør hvert eneste kloster også et tempel. Paulus bruker dette bildet både på individet, og på fellesskapet av alle som tror**. Med andre ord er det ingen motsetning i å tenke "jeg" er Herrens tempel (eller kloster) og "vi" er Herrens tempel. Derfor blir det heller ingen motsetning mellom det faktum at "jeg" er Jesu kropp og "vi" er Jesu kropp. For den enheten i kjærlighet som er mellom Gud og mennesket, skal også være mellom hvert menneske som har enhet med Gud.

Dagens ‘manna’:

Enhet i kjærlighet er eksistensgrunnlaget

------------------------
* Se: "Stedet"

** 1 Kor 3:16-17 og 6:19
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes