Veiviseren

Det har hendt at jeg ved noen anledninger har meldt meg på en guidet tur – også på steder som jeg kjenner godt. Til den sistnevnte kategorien hører «En tur i Varg Veums fotspor i Bergen» med en dyktig veiviser. Den fant sted for et par år siden, og selv om jeg kjenner Bergen relativt godt, og - med unntak av den aller siste boka, har lest samtlige bøker som Gunnar Staalesens antihelt opptrer i, var det godt å ha en veiviser som hadde gått ruta mange ganger før.

For noen dager siden skulle vi besøke gode venner som hadde flyttet til et deilig småbruk i skogen. Det var mørkt og terrenget var ukjent. Derfor var det godt å ha veiviseren på åpen telefonlinje de siste fem minuttene.

«Og dit jeg går, vet dere veien.»
Joh 14:4

…sa Jesus til disiplene. De burde sikkert ha visst, og kanskje hadde de en anelse, men snakket han konkret eller i overført betydning?

Poenget er at veiviseren er veien. Derfor trenger jeg i prinsippet ikke vite så mye om målet så lenge jeg har forstått at jeg må holde meg nær til veiviseren. Han har «gått ruta før» og er tilgjengelig på «åpen linje». Dersom jeg er nær ham er jeg også på veien. Derfor er det også naturlig og logisk å søke fellesskap med andre mennesker som holder seg nær til ham. Det er godt å ha reisefølge mot det samme målet.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å ha reisefølge

...og da skal jeg gå sammen med folk i Farsund og Kristiansand
---------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes