onsdag 4. februar 2015

Kjærlighetens paradoks

Kjærlighetens paradoks er at noe så vakkert gjør meg så sårbar. Jeg har det vondt når de jeg er glad i har det vondt. For ekte kjærlighet unner den man elsker det som er best for ham eller henne. 

Foreldre som har fulgt et barn fra den fullstendige avhengighet til selvstendighet og løsrivelse, vet det. 

En som har tatt farvel med en ektefelle der døden kom som en lindring, har blitt kjent med den smertefulle blandingen av savn og det å unne sin store kjærlighet å få hvile.

Det ligger noe av denne spenningen i Jesu avskjedstale:
Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg.Joh 14:28
Å være glade for at Jesus går til Far er et uttrykk for kjærlighet selv om det vil føre til savn. Men så kommer bisetningen: for Far er større enn jeg. Hele verset er altså nok en påminnelse om at det er til gagn for disiplene at Jesus går bort, for han som er større skal sende Talsmannen slik at vi ikke skal være alene. Guds nærvær i tiden gir derfor håp til den evigheten han har lagt ned i våre hjerter.

Setningen «Far er større enn jeg» har skapt masse teologisk spekulasjon ned gjennom kirkehistorien. Er det et hierarki i treenigheten? Er ikke de tre personene i guddommen like i makt og ære?*

Det store skisma, bruddet mellom øst- og vestkirken i 1054, var nok primært en maktkamp, men begrunnelsen lå i spørsmålet om Ånden var utgått fra Far og Sønn, eller fra Far alene. For meg er dette et av spørsmålene som havner i skuffen merket «mysterier», men det har aldri tilhørt de mysteriene som jeg ser som viktige å forsøke å «knekke koden» til. 
Jeg tror at «større» ikke har med hierarki å gjøre, men at det knyttes til Jesu begrensning i én fysisk kropp. Han må til Far slik at flere og «større» gjerninger kan utføres gjennom hans nye kropp – og den kroppen er tilstede over hele jorden**. Og jeg, som en del av den kroppen, skal være med å spre håp gjennom kjærlighet. Hver dag blir jeg minnet om hvor sårbart det er.

Dagens ‘manna’:
Kjærlighetens paradoks gir også håp!
----------------------------------------
* Jesus måtte be Far om å sende Talsmannen (Joh 14:16), og han kunne ha bedt ham om å sende om å sende mer enn 12 legioner engler til sitt eget forsvar i Getsemane (Matt 26:53). Samtidig som han selv var sendt, sendte han også disiplene mens han var fysisk på jorden, og da han igjen ble høyt opphøyet fikk han tilbake det han ga avkall på da han ble menneske (Fil 2:5-11).
** Se Joh 14:12
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

Ingen kommentarer: