Hva er frihet?

Dette er fjerde dagen på rad jeg stiller et spørsmål knyttet til store filosofiske og teologiske spørsmål. De tre foregående spørsmålene har vært knyttet til «dypdykket» i Johannes-evangeliet. Det hadde ikke vært vanskelig å knytte dagens spørsmål opp til evangeliet også, men det 8. kapittel hvor temaet er gitt stor oppmerksomhet, hadde jeg fokus på for et år siden. Men om noen timer skal jeg tale over dagens tekst som er Marias lovsang:

«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser».
Luk 1:46-47

Dette er åpningen av Marias lovprisning av Jehova. I seg selv er hele lovsangen et uttrykk for en enorm frihet. Det er et fritt menneske som kjenner og kan bekjenne at «Min ånd fryder seg i Gud, min frelser».

Hvordan i all verden kan det ha seg at Maria var fri?
Hun var ugift. Hun var gravid. Hun var fattig. Framtiden var usikker. Hennes forlovede kunne stikke av, og likevel fryder hun seg.

Jeg tror friheten hennes handler om at hun hadde sagt «ja» til Guds vilje. Den onde klarte å så tvil om Guds gode intensjoner. Mennesket gjorde opprør og søkte uavhengighet uten å bli fri. Å si «ja» til Guds vilje er også et «ja» til ham selv, hvilket innebærer å komme tilbake til den opprinnelige og nære relasjonen. Der oppdages at det å høre til ikke er et «fengsel», men en kilde til velsignelse og glede. Det vil alltid strømme lovsang fra et menneske som har sagt «ja» til Guds vilje. Derfor blir lovsangen også et uttrykk for ekte frihet.

Dagens ‘manna’:

Lovsang er uttrykk for frihet.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes