Fred som kan bevare

Jeg nærmer meg slutten av det 16. kapittelet i Johannesevangeliet. Det munner ut i en fredshilsen og en påminnelse:

Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg.
Joh 16:33a

Et par kapitler tidligere siterte Johannes Jesu løfte: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14:27).

I dag forteller han meg hvor denne freden finnes. Det er en viktig påminnelse. Jeg er en ganske aktiv person som ofte er på farten. Også dette skrives mens jeg er på reise – i dag er vi i Sogndal og drar videre til Voss i ettermiddag. Dersom freden var avhengig av å være «hjemme», ville det blitt sparsomt med fred i livet mitt. Men den viktigste freden har jeg alltid tilgang til. 

Uansett hvor jeg er i verden, kan jeg kjenne på freden jeg eier i Kristus. Det kan skje like selvfølgelig på en benk midt i et travelt handlesenter som et sted hvor rammene rundt er som skapt for fred. Det er fordi freden ikke er av denne verden, og fordi den tid er kommet hvor vi tilber Far i ånd og sannhet uavhengig av religiøse møteplasser*. Jeg vet at mange lengter etter en slik fred. Jeg vet hvor den finnes. Freden er i ham som også er veien til freden.

Dagens ‘manna’:

Fred som kan bevare, fred som overgår
Alle hjertets tanker, jeg hos Jesus får!

---------------------------
* Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Joh 4:23)