An, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, zwischen

Noen assosierer umiddelbart med pugging av tyske preposisjoner. Og om du ikke har studert tysk husker du kanskje det personlige vitnesbyrdet i "Tysk-visa" til Øystein Sunde. Det er fort gjort å gå vill i kasus-jungelen dersom du ikke har orden på hvilke preposisjoner som styrer hva. Jeg mislikte sterkt remsa som er sitert i overskriften, for den styrer både akkusativ ved bevegelse og dativ ved ro – huff og huff så vanskelig det var.

Og - det kan være en utfordring med preposisjoner også i den åndelige verdenen:

De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
Joh 17:16

Jeg skal altså være i verden, men ikke av verden. Hvordan skal jeg tolke det?
Kan det være så enkelt som at jeg styres «av» det jeg er av, og ikke av det jeg er «i»?
Jeg tror det.

Jeg var av verden, men ble født påny ved Den hellige ånd. Det vil si at jeg døde fra den «gamle verden» og ble en ny skapning i Kristus*. Fordi jeg nå er «i» Kristus er jeg ikke lenger «av» verden. Men fordi han sender meg «til» verden, betyr det at jeg også er «av» Kristus «i» verden. Det vil og bør «verden» merke!

Å forstå dette mysteriet kan virke like forvirrende som å forstå vitsen med å pugge preposisjoner på et fremmed språk. Men jeg vet av erfaring med mange språk at etter hvert som jeg bruker språket glir preposisjonene inn og blir en «selvfølge», og de styrer tunga mi mot det riktige kasuset uten at jeg trenger å tenke. Det er fordi jeg lever med et nytt språk som mer og mer blir en del av min identitet.
Men dersom det går en tid uten at jeg bruker språket, må jeg friske det opp igjen. Det handler om å leve i det hver dag. På mange måter er dette en god illustrasjon på å leve som kristen i verden.

Dagens ‘manna’:

Jeg er «i» og «av» Jesus «i», men ikke «av» verden!

-----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes