søndag 10. mai 2015

Et ønske om nærhet

Noen mennesker ønsker nærhet, men oppsøker den ikke fordi de er redde for å bli avvist. Det er alltid vondt å bli avvist, og når man opplever det, er det mange tanker som trenger seg på: Er jeg ikke god nok? Har jeg gjort noe galt? Hvorfor blir andre foretrukket? Det er underlig at de fleste av oss har en tendens til å lete etter årsaken hos oss selv. Noen ganger kan det være lurt å løfte blikket - særlig dersom frykten for avvisning handler om relasjonen til Gud:
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt."Joh 17:24
Her kommer det tydelig at Jesus ønsker nærhet til dem Faderen har gitt ham. Hvordan vet jeg at Far har gitt meg til Jesus? Ganske enkelt fordi jeg kom til Jesus og tok imot ham da han kom meg i møte. Da ga han meg også makt og rett til å bli Guds barn. Dermed er jeg inkludert i dem han ønsker nærhet til. Han er også tydelig på hvorfor den nærheten er viktig. Han vil at jeg skal se den herligheten han har fått av Far. Med andre ord den grenseløse nåden og sannheten som herligheten er full av.

Når Jesus ønsker nærhet til sine etterfølgere, er det fordi han er redd at vi skal glemme at alt handler om å formidle det som bygger opp under livet = nåde og sannhet. Han så at det var lett for oss å glemme det. Derfor var det maktpåliggende å be om at vi ved adskillelsen måtte bli bevart fra det onde = fordømmelse og løgn. Hva preger mitt tempel = meg selv, og hva preger det templet jeg er en del av = menigheten? Det er viktige spørsmål for svaret er en indikasjon på hvor mye nærhet det er i Gudsrelasjonen min.

Dagens 'manna':
Hva er 'tempen' på nærheten til Jesus?
-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: