mandag 25. mai 2015

That’s what friends are for

Jeg har ikke tenkt å gli gradvis over til engelske overskrifter, men da jeg leste dagens vers, begynte den kjente sangen å summe i ørene mine. "That’s what friends are for" fikk Grammy for årets låt i 1985, og jeg tror nok at en stor prosent av verdens befolkning har hørt sangen. «Det er det venner er til for» ville vi sannsynligvis sagt på norsk. Den «navnløse» Johannes hadde forstått akkurat det:
Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn.
Joh 18:16
Når man ikke selv har venner i framskutte posisjoner, er det godt å kjenne noen som har. Det må ha utviklet seg et helt spesielt vennskap mellom Peter og Johannes. I begynnelsen av kirkens historie er det de to som spiller hovedrollene. Og kanskje det bare var Johannes som fikk høre hele historien om Peters gjenopprettelse ved stranden av Tiberiassjøen nettopp på grunn av det fortrolige forholdet det var mellom de to disiplene.

Ofte kan det være vanskelig å vitne for venner, men det beste jeg kan gjøre for en venn, er akkurat det som Johannes gjorde. Han sørget for at Peter fikk komme inn på gårdsplassen og hjalp ham på den måten nærmere Jesus. Kanskje han skjønte at det var det Peter trengte også etter oppstandelsen da han hvisket ham i øret: «Det er Herren»* med referanse til ham som sto på stranden og snakket til dem*. That’s what friends are for.

Dagens ‘manna’:
Hva er det viktigste jeg kan gjøre for mine venner?
------------------------------------
* Joh 21:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: