tirsdag 17. november 2015

Enklere kan det ikke sies

Derfor går jeg rett på sak:
Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik  Jesus levde.
1 Joh 2:6
Det er helt OK å stoppe her, men om du vil ha med noen refleksjoner om hvordan Jesus levde, så heng med: 

Bortsett fra de tre siste årene av sitt liv tror jeg Jesus levde et ganske normalt liv. Det eneste et par av evangelistene fant verd å bemerke før han kom så langt, var den ganske spesielle fødselen hans og det faktum at de skriftlærde var veldig imponert over hans kunnskap om loven og profetene da han var i templet som tolvåring.

Selv de tre siste årene var det mye normalt med livet hans. Han deltok i aktiviteter som alle andre, gikk i selskaper, deltok i brylluper og feiret de jødiske høytidene. Han hadde helt vanlige klær og spiste alt det som var normalt for en jødisk mann å spise. Det spesielle var at han så mennesker, og menneskene visste at de ble sett og at han brydde seg om dem.

I går natt lå jeg og tenkte: «Ville jeg ha oppdaget Sakkeus?»

Og - dersom jeg hadde gjort det, ville jeg brydd meg? Han var jo ikke akkurat målgruppen. Eller var han det?

Jeg tror at en av de største utfordringene jeg har i forhold til å leve slik Jesus levde, er tendensen til å sette mennesker i bås. Den tror jeg at jeg deler med mange andre. 


Det nærmeste Jesus kom til å sette mennesker i bås, var ve-ropene hans over fariseerne. Men det betyr ikke at han ikke så individene blant dem. Han så Nikodemus og enkelte andre oppriktige fariseere som forblir navnløse. I den forstand Jesus hadde en målgruppe, var det hele menneskeheten, men målet hans var enkeltmennesket.

Han sa at det var vanskelig for de rike å komme inn i Guds rike. Men han ble glad i den unge mannen som kom til ham i sin lengsel etter livet, men som ble hindret i å nå livet på grunn av rikdommen. Derfor så han også Sakkeus og Matteus.

Å leve lik Jesus tror jeg er å se menneskene som enkeltmennesker og møte dem med kjærlighet. Mens livet leves midt i blant dem og sammen med dem, er det noe som er verd å leve for, og å dø for.

Dagens ‘manna’:

Å leve som han, er å se!
-----------------------------
(1) Illustrasjonsbildet er av Matias Orheim. Jeg har aldri møtt ham personlig, men jeg har alltid hatt sans for sangene hans.  Kan det å leve slik Jesus levde sies bedre?
Så er mi teneste stor for Gud,
og heimen han er mi kyrkje,
der arbeidstrøya er presteskrud
i alt mitt ærlege yrke.
Så er det heime i stova fred,
til alt mitt arbeid stig englar ned,
dei har Guds rike velsigning med,
/:som dagen så er min styrke.:/
Og selv om Matias Orheim var blind tror jeg at han "så" mennesker.

Se også: Når "favorittanken" blir en utfordring
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ingen kommentarer: