Forundring i tyranniet

Forundring er noe annet enn undring. Undringen er en positiv drivkraft, mens forundringen eller forbauselsen er en reaksjon på en overraskelse. Jeg skriver dette som en kort innledning til dagens vers:

Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken.
1 Joh 3:13

Nei, jeg er ikke forundret, men jeg tillater meg å undres, og Johannes gir næring til undringen. Forgjengelighet hører med til grunnkreftene i verden. Kjærligheten er en livskraft som gjør opprør mot dødskraften og forgjengeligheten. Det destruktive vil alltid være det konstruktives motpol. I spenningsfeltet lever menneskene – ikke som viljeløse, forutbestemte marionetter, men som selvstendige individer med en fri vilje til å kunne gjøre et valg.

Jeg 'undres' hvorfor vi ikke velger mer av det gode, mens jeg 'forundres' over at godhet fra politisk hold blir oppfattet som tyranni, og at en slik innstilling kan danne grunnlag for landets framtidige integreringspolitikk. «Tyranniet» er faktisk initiert av Jesus selv:

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.»
Matt 5:44

Jeg undres når jeg ser kristne leve etter disse prinsippene, men jeg er ikke overrasket, for de er preget av at de er i ham og han i dem.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet skaper undring!

-----------------------------
(1) Bildet av Moder Teresa er tatt med slik at jeg ikke skal glemme hvordan en tyrann ser ut.
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’