søndag 27. desember 2015

Fra begynnelsen til nå

«Fra A til Å», «Fra først til sist» – det konstante kan beskrives på mange måter, men finnes det noe konstant?

Filosofene var opptatt av det, og Arkimedes er kjent for utsagnet: Gi meg et fast punkt så skal jeg bevege jorden. 


Når jeg over lang tid har holdt meg i de johanneiske skriftene, er det helt klart at han har funnet det faste punktet, og det gjennomsyrer brevet hans:
For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre.
1 Joh 3:11
Hele brevet peker fram mot konklusjonen: Gud er kjærlighet (1), og da blir konsekvensen like tydelig – alt som assosieres med ham, inkludert hver den som tror, blir preget av den samme kjærligheten. Det er interessant at oversetterne velger å bruke futurum: «Vi skal elske hverandre». Originalspråket bruker presens – noe som er typisk for Johannes. For ham er det kun «nået» som gjelder. «Vi elsker hverandre», er det vi har hørt fra begynnelsen av. Det er altså ikke noe jeg skal vurdere å gjøre i framtiden. I kristentroen er det alltid «nå» fordi Gud alltid er, og fordi Gud er kjærlighet, er kjærligheten.

Johannes er ikke alene om å fokusere på kjærligheten som det faste punktet. Paulus avslutter sitt kjærlighetskapittel med verset: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (2)

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten «er»!
------------------------------
(1) 1 Joh 4:8
(2) 1 Kor 13:13
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Ingen kommentarer: