En underlig avslutning – eller?

Jeg skriver ikke så mange brev lenger, men et stort antall e-poster. Arbeidsspråket er stort sett engelsk, og de avsluttes vanligvis med et ønske om «Every blessing!». Jeg prøver å huske en bønn sammen med velsignelsen slik at det ikke bare skal være en rutine, men om jeg glemmer det, er mitt grunnleggende ønske likevel å spre velsignelse.

Det tror jeg også var ønsket til Johannes, men det første brevet avsluttes slik:

Mine barn, vokt dere for avgudene!
1 Joh 5:21

Det er fort gjort å tenke: «Det har ikke jeg!», men det er lenge siden jeg oppdaget at alt som skaper en unaturlig avhengighet fort kan bli en avgud. Jeg sikter ikke da til at jeg f. eks. er avhengig av luft, næring etc. for å leve, men alt det jeg i prinsippet ikke trenger, men som jeg bare «må ha»!

For noen år siden oppdaget jeg at jeg var blitt avhengig av kaffe. Jeg måtte ha kaffe for ikke å få vondt i hodet. Da hadde jeg på en måte fått noe som styrte meg i stedet for at det var jeg som var sjef i mitt eget liv. Mange vil si at dette ikke er en «alvorlig» avhengighet, og jeg er enig. Kaffe har mange positive effekter, men etter at jeg reduserte inntaket og merket at jeg i prinsippet ikke var nødt til å ha den, var jeg kvitt følelsen av å ha en «avgud» som styrte livet mitt.

Internett kan fort bli en avgud. Jeg har bevisst tatt pauser fra nettet når jeg har merket at jeg «må bare sjekke….». Frelsesarmeen kan bli en avgud dersom den tar Guds plass. 

Og fastetiden er en tid for nettopp å sjekke om det har dukket opp noen avguder i det siste.

Dagens ‘manna’:

Det er tid for avgud-sjekken!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’