tirsdag 22. mars 2016

Mirakelet som ingen ende har!

Nøkkelen «i Kristus» er så viktig at jeg ofte gjentar sannheten for meg selv flere ganger daglig. Du kan gjerne si at den sitter i ryggmargen, hodet eller hjertet. Eller er det ikke slik at sannheten er integrert i hele meg når jeg holder fast på min identitet i Ham? Det hender til og med at jeg tenker «i» på innpust og «Ham» på utpust. For i Ham, og bare i Ham, har jeg min frimodighet(1). Det er både en lærings- og erfaringsbasert kunnskap.

Men mirakelet stopper ikke der, for vissheten om at jeg er i ham, gir meg frimodighet til å tro og få visshet om den grensesprengende sannheten som Paulus gir uttrykk for:

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever ‘i’ meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg ‘i’ troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»
Gal 2:20
Paulus kunne si dette fordi han visste at han var korsfestet med Kristus. Den dagen jeg at det virkelig seg inn som en del av min overbevisning, var et av de viktige åndelige gjennombruddene i livet mitt. Etter hvert har jeg sett at det har store konsekvenser:
Da Gud ble menneske i Jesus Kristus skjedde den første inkarnasjonen, og da Den hellige ånd falt på disiplene på den første pinsedagen, skjedde den andre som fortsatt pågår(2). Det er et mirakel uten ende. Konsekvensen av at Kristus lever i meg er at jeg er den Jesus verden ser.

Jeg vil komme tilbake til den «dekkende rettferdigheten» som er en konsekvens av at jeg er «i Ham», og den «iboende rettferdigheten» som kommer av han er «i meg» når jeg tar for meg adjektiv i denne serien om troens grammatikk. I dag gleder jeg meg over at han er i meg!

Dagens ‘manna’:

Han lever i meg!
-----------------------------
(1) Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
1 Joh 2:28
(2) Se innlegget «Hva gjør meg til det jeg er?» under kapittelet om språk.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Ingen kommentarer: